Kroki med Silje og Guro

Fra prosjektbeskrivelsen i DKS-portalen:

Dette verkstedet passer for alle elever i både ungdomsskoler og videregående skoler, ikke bare ved Kunst, Design og Arkitektur i VGS, der det å tegne aktmodell er en større selvfølgelighet. Å tegne er noe alle elever har et forhold til, og det å bli bedre på å tegne er noe alle kan ha bruk for i livet. 

Det å tegne menneskekroppen er en eldgammel tradisjon, men det få prøve denne klassiske og profesjonellen tegneøvelsen med "ekte" aktmodell er en sjelden, spennende og rik erfaring for grunnskoleelever; Vi får studere vår egen arts anatomi på nært hold. Vi må observere, sanse og tegne både harde og myke lag i kroppen. Samtidig har øvelsen mange praktiske fordeler når vi skal tegne mye: modellen kan raskt endre positur og gi oss utallige variabler av perspektiv, linjer og form.

Det avvæpnende møtet med naturlig nakenhet gir i tillegg verkstedet en aktuell verdi som dannende erfaring for dagens ungdom; å sitte konsentrert overfor et nakent medmenneske gir en mellommenneskelig interaksjon som krever både respekt, nestekjærlighet og refleksjon over egne holdninger og handlinger. 

​

Verkstedet ledes av billedkunstner Silje Eugenie Strande Øktner og scenekunstner og pedagog Guro Erika Trøseid Gjerstadberget. De er begge aktive skapende og utøvende kunstnere i det profesjonelle kunstfeltet, med masterutdanninger i kunst og kunstpedagogikk. I tillegg har de utstrakt erfaring med kunstneriske og kreative verksteder, arrangement og undervisning for og med ungdommer. Som profesjonell billedkunstner har Silje lang erfaring med ulike tegneteknikker og tegning av aktmodell. Hun har erfart hvor nyttig dette er for å utvikle tegneferdigheter og brenner for å formidle tegneglede, også til de elevene som ikke ser på seg selv som "gode til å tegne". Guro er utdannet danser og har utstrakt erfaring med kropp og nakenhet som materiale, tema og/eller kostyme, i ulike kunstneriske uttrykk av performativ og visuell art. Hennes avslappede og uhøytidelige tilnærming til egen nakenhet er med på å avvæpne og ufarliggjøre situasjonen for elevene.

Om det å tegne: 

Å bli en bedre tegner er en ferdighet som alle kan ha nytte av, og det er en del av menneskets kultur: vi uttrykker oss og kommuniserer gjennom tegn og symboler. Trass i at vi i vår vestlige kultur er "født med blyant i hånda" har likevel mange elever lav selvtillit til egne tegneferdigheter. Som små barn utvikler vi gjerne et universelt tegnespråk basert på symboler som representerer virkeligheten: sirkel, to prikker, en liten strek og en parantes blir til et ansikt for eksempel. Etter hvert ønsker vi gjerne å gå forbi symbolspråket og kunne tegne virkeligheten mer naturalistisk, men det kan vi oppleve som vanskelig hvis vi fortsetter å tegne slik vi har gjort hele barndommen. En av løsningene er å lære å observere som en tegner, gjennom å tegne blindtegninger.

Om blindetegning, observasjon og konsentrasjon:

Blindtegneteknikk gir elevene verktøy til å gå forbi symbolspråket og slik bli en bedre observatør. Å tegne blindtegning vil si at man ikke får lov å se ned på arket mens man tegner. Man skal istedet observere detaljer ved motivet/aktmodellen med fokusert blikk, og la hånden tegne disse sakte ned i en sammenhengende linje. Vi må dermed løsrive oss fra det semiotiske og symbolske tegnespråket vi ofte bruker i fritegning, og tegne det vi faktisk SER, det vil si; Hånden må koordinere det øyet ser. Dette er uvant øvelse for de fleste elever, men dessto mer lærerik: gjennom å tvinge hå

nden til å "se på arket for øynene" oppnår man en større presisjon av virkeligheten, altså motivet man tegner. Når man gjør denne øvelsen oppnår man også dyp konsentrasjon, aktivt fokus og man kommer i flyt. 

Om tegnesjangeren kroki:

Kroki er en klassisk tegneøvelse, men kan også være en egen kunstform i billedkunsten. Kroki (fra fransk croquis, «skisse») er raske skisser, i mange tilfeller av en naken modell (aktmodell). Tegningene er vanligvis gjort på noen få minutter, hvoretter modellen skifter positur og en ny kroki tegnes. Målet er å få tegnet ned de store linjene i kroppsposituren, framfor de små detaljene. Under arbeid i et raskt tempo kan man ikke tegne alt, og en lærer dermed å ignorere det uvesentlige og konsentrere seg om det som er viktig. Både øye-hånd-koordinasjon og sans for form og hva som er vesentlig og ikke, blir skjerpet. Slik sett er kroki en øvelse i å se, like mye som en øvelse i å tegne.

Ut over det å lære en tegneteknikk, har workshopen også to underliggende formål: For det første får elevene erfare at man ikke trenger å være perfeksjonistisk eller «flink» til å tegne for at en tegning skal bli vellykket. I blindtegneteknikk må vi frigjøre oss fra ideen om gode og dårlige tegninger. Her handler det først og fremst om å gjøre øvelsen, og å knekke blindtegne-koden. Som biprodukt blir likevel blindtegningingene svært uttrykksfulle, komiske eller overraskende flotte, men på en anne måte en elever gjerne er vant til å vurdere gode og dårlige tegninger.

For det andre får elevene oppleve nakenhet i en kontekst der kroppen er naturlig og ikke-seksualisert. Krokitegning krever konsentrasjon og fokus på å tegne raskt, og det er ikke tid til å tenke over det flaue og rare i situasjonen der de sitter overfor en naken kropp. Vi mener at dette er en verdifull erfaring for ungdommer som vokser opp i et samfunn fylt av perfeksjonisme, og der synet på kropp er preget av stereotypiske og seksualiserte idealer.

Abstraksjonen i kroki gir kroppen nye former og oppløser idealet om at kroppen har en perfekt og ideell framtoning. Å tegne kroki har et tydelig formål - å kunne forholde seg til en kropp som et estetisk objekt. Det å tegne aktmodellen er også en etisk øvelse: det krever en god dose medmenneskelighet i å forholde seg til den nakne modellen. Gjennom opplevelsen med krokitegning ønsker vi inndirekte at elevene skal få en erfaring de kan ta med seg videre som kan være med på å gi dem et naturlig og mer avslappet forhold til egen og andres kropp. 

​

I disse digitale tider er det også verdt å nevne at det å tegne setter fokus på taktil ferdighet; å tegne krever kloke hender og bevisste øyne. Å oppnå flyt og å konsentrere seg om et praktisk arbeid, der møtet mellom kull, papir og det kroppslige kommer foran det kognitive, er også viktig ballast for dagens ungdom som forberedes på framtidas kunnskapssamfunn. 

Erfaringer:

Vi har sålangt holdt ca 150 verksteder gjennom DKS, både for 8.-10.klasse og fra vg1 til vg3. I tillegg har vi erfaring fra flere verksteder regionalt og nasjonalt på Ungdommens Kulturmønstring (UKM). Vår erfaring er at elever helt ned i 13 års-alder har godt utbytte og glede av verkstedet, og at de også takler nakenheten meget godt. Vi har også gode erfaringer med elever med ulike kulturelle og religiøse bakgrunner, samt elever med psykisk utviklingshemming eller utviklingsforstyrrelse. Så lenge elevene er forberedt på hva de skal og hva begrepet aktmodell innebærer, går gjennomføringen godt for seg, uten "oppstyr". 

De fleste elever og lærere er naturlig nok ganske spente når de kommer inn til økta, men vår erfaring er at stort sett alle sitter igjen positivt overrasket over hvor lite kleint det faktisk var, og ikke minst; hvor moro det var å tegne på en ny måte. Mange blir også positivt overrasket over sine egne tegneferdigheter. Gjennom naturlig og trygg tilstedeværelse, og gjennom å være i aktiv dialog med elevene underveis i verkstedet, søker vi alltid å skape en trygg og lærerik ramme for både elever og lærere ( vi ønsker at lærer alltid deltar tegnende i økta). 

Verkstedet har tidligere blitt knyttet til Folkehelse/Psykisk helse og Livsmestring, naturfag, seksualundervisning, kroppsøving og kunst og håndverk ved ungdomsskoler i Trøndelag og Hedmark. Ved VGS har vi besøkt elever ved Omsorg- og Oppvekstfag, Byggfag, Frisør og Studiespesialiserende i tillegg til Kunst, Design og Arkitektur. Verkstedet har fungert like godt for feks byggfag- og helsefag-elever som med kunstfaglige elever.

Aktuelle læreplaner/fag:

Ungdomsskole: Kunst og håndverk, Samfunnsfag, Religion, Etikk og Livssyn, Kroppsøving, Naturfag 

VGS

Kunst og visuelle virkemidler 

Visuelle kunstfag

Produksjon 

Psykologi

Kommunikasjon og samhandling 

Idrett og samfunn

Kroppsøving 

Naturfag 

Religion, livssyn og etikk